Det finnes god hjelp, og det finnes et godt liv uten vold og kontroll. Og vi har et felles ansvar for at alle får det.

Det aller viktigste for oss alle, er å tørre å tenke at noen er utsatt for vold, fordi det utenkelig for oss å skade kjæresten. Spør likevel. Gjør noe med den dårlige magefølelsen. Vær den som kan tenke når alt har låst seg. Si ting som: "Det er unormalt at han har pinkoden din". Vær et korrektiv.

Og det er her vi kan utøve politisk press. Det er her vi kan sikre at alle får god opplæring, og at vi har rutiner mellom NAV, sykehus og politi. Det høres litt kjedelig ut, men det er dette som forebygger drap.

Når noen tar livet av eksen sin, er det mange i hjelpeapparatet som har visst noe. De har bare ikke snakket sammen, fordi de tror at de ikke har lov. Men alle i Norge har plikt til å varsle om vold dersom de mistenker noe. Ofte sitter de på hver sin puslespillbit.

Det som er viktig å forstå med partnerdrap, ref. mediesakene i det siste, er at det farligste punktet i et voldelig forhold, er å gå. Jeg sier det ikke for å skremme, men fordi partnerdrap kan forebygges. Mange tenker at faren er over når man er ute av huset, men sånn er det ikke.

Jeg synes Dunham er en sammensatt person, og jeg er glad for at hun skrev om kvinner som lever fort og ikke særlig perfekt, men som prøvde å få til noe større. Å innrømme å være menneskelig og full av feil, er frigjøring. Skål for Dunhams kaos, 2.0-versjonen!

Jeg fikk stemmerett fra kvinner som kranglet om hvorvidt de kunne drepe menn, eventuelt hvor mange, og kompromisset på antall bombinger og påsatte branner. Ikke behagelige og hyggelige damer! Problematiske damer skriver historie. De setter andre damer fri.

Vi sier at så hardt ting som "Well-behaved women seldom make history", og når det viser seg at vrange kvinner er vel, vrange og ikke alltid så hyggelig å være sammen med, så straffer vi dem.

Lite oppsummerte dette så godt som tumblr-bloggen "Your Fave is Problematic". Alle helter er problematiske, alle har sagt noe dumt og ingen er gode nok forbilder. Jeg tror det tvang en generasjon feminister til å være lite konfronterende og utprøvende. Vi var opptatt med å bli likt.

Da åpner vi opp rommet for kvinner! Jeg sier ikke at vi skal være slemme og dumme, men at 2010-tallets sitt enorme fokus på å være ren politisk og menneskelig, gjorde det helt umulig å delta i samfunnet og i debatten. Ingen av oss er gode nok om vi blir finstudert over tid. Og det er greit.

Jeg følger spesielt med på den nye Lena Dunham-diskursen, fordi jeg skrev et essay om Dunham for Fett (ja, jeg er en millennial) og å ikke være en god feminist. Argumentet mitt var at vi trenger flere damer i offentligheten som ikke er særlige perfekte mennesker eller feminister.

Til orientering så er utrykket "up and at 'em", som gir mer mening enn "up and Adam", det skal jeg motvillig innrømme.

Jeg ser på LIS, og håpet er at om jeg blir laget inn på sykehuset så blir jeg behandlet av en lege som ikke har rukket å bli kynisk og har et litt rotete privatliv, og har det viktigste av alt: En sykepleier som hvisker henne i øret alt hun må gjøre.

Marie Aubert har skrevet et essay om Marilynne Robinson, tap og kjærlighet i Morgenbladet, og denne setningen var veldig vakker: "Men for meg forteller de også om at tap kan være et speilbilde av kjærligheten, at det vi vet vi skal miste, likevel er verdt å oppleve."

Jeg så en video av en kvinne som sa at det beste med å være skilt er at det aldri er en sint mann i hjemmet hennes, og det er det beste med mitt hjem, også. Hver gang det blomstrer opp en debatt om at kvinner bør senke kravene, tenker jeg på det.

Har jeg blitt lurt av kapitalismen eller er det en ganske god deal å kjøpe lounge-tilgang på Gardermoen? Det er jo helt sinnsyke priser i kioskene som blir dyrere enn lounge og man får ha det mer behagelig, samt får mer for penga?

Ja, hva skal man gjøre? Bare feil svar, s'il vous plaît.

Omtrent i fjerde etasje slo fornuften inn, og av dette har jeg lært å drikke kaffe før jobb og stille to-tre oppfølgingsspørsmål før jeg risikerer livet.

Idag tidlig møtte jeg vaktmesteren utenfor heisen i første etasje på kontoret som kunne fortelle at heisdøren måtte dyttes i for å gå igjen, noe med en skinne, men heisen funka fint, altså, så jeg, med blind tro på i en mann i fleece, tok heisen opp.

Mye snakk om hvem som skal holde 17.mai-tale og ikke hvor kriminelt det er å skreddersy kjoler til tenåringsjenter for å så fortelle dem at den skal passe hele livet.

Et lyspunkt er at det er svært lenge siden jeg har hørt noen si "editere", så det er da noe.

Haha, i den forferdelige tiden vi lever i er det en glede å glede andre.

Jeg ble angrepet av en måke på Jernbanetorget! Den tok ostebriksen med nebbet rett ut av mitt nebb! Nå kommer jeg til å dø av fem forskjellige typer pest, et steinkast unna Stortinget som burde ha løst dette problemet for lenge siden.

Heldigvis er det slik at jeg får igjen på skatten i år, men dessverre er det slik at jeg har den dyre hobbyen Friluftsliv. Sunt for kropp og sjel, men Jesus Kristus for noen priser.

Ja, skal ikke klage når man har tjent nok til at skattefuten vil ha tresifret millionbeløp. Ses i Sveits!

Jeg vet at jeg er voksen for i natt hadde jeg mareritt om at jeg ble ringt opp av skatteetaten fordi jeg skyldte 300 millioner i skatt men fikk tilbud om å dele summen i to.

Nå kutter Helsedirektoratet tilbudet mens det fortsatt er på høring. Det som var et fremskritt er nå i ferdig med å bli et tilbakeslag. Bli sint i morgen! www.facebook.com/share/1AowHJ...

All forskning viser at å fjerne barrierer mot abort gir tryggere aborter, og at tallene ikke går opp når tilbudet blir mer tilgjengelig. Vi vet at å velge form for abort som er best for individet reduserer skamfølelse. Tipp topp at kvinner i Oslo kunne velge mellom sykehus og Sex og samfunn.

Hei og hallo, på tide å demonstrere for abortrettigheter igjen! Som ledd i bedre abortpolitikk fikk Sex og samfunn lov å starte et aborttilbud der kvinner får starte hjemmeaborten der og utenfor sykehus. Historisk bra! Nå kutter Helsedirektoratet det.

Gikk innom en butikk med SV-button på jakka, og han bak kassa sa "Partiet ditt er fint!". Og med målinger som er sådär, så tar jeg med det inn i ei ny uke. Partiet mitt _er_ fint!