For meg er det anledningen til å fortsette å leke som voksen, uten blygsel, som gir meg mest.

TV-serier er inne i varmen, og det handler nok om at de er mindre fragmenterte som du selv er inne på at spillkulturen er. Selv syns jeg det er rart å kalle spill kunst, men at jeg har hatt store opplevelser i spill er det ingen tvil om.

Jeg tror kulturredaksjoner generelt sliter med å finne innganger til stoffområdet som ikke bare er anmeldelser. Nei, det er ikke et nytt fenomen, men offentligheten er seig klump og det tar tid å finne plassen.

Fin og velplassert rant! Jeg jobber i Morgenbladet, som designer riktignok, og det er flere blant de ansatte som har spilt – og spiller fortsatt. Jeg spiller masse fortsatt og følger over gjennomsnittet med på spill. (Og har lagt godt merke til dine svært gode bidrag i gamer.no!)

Word er verdens verste dataprogram Etter 40 år med automatiske jævla punktlister: Vi må kreve mer av vår teknologi, skriver Hanne Østli Jakobsen.

Word.

Tekstutdrag fra VGs anmeldelse av Taylor Swifts nyutgivelse av albumet «1989» hvor anmelderen henviser til en «Glen Stefani».

Glen Stefani, kjent for hiten «Nothing’s gonna change my hollaback girl»

To får (som ikke er på pukkelen) og en kamel.

Sprøtt at dere ikke får på pukkelen av denne tråden.