Kan få litt absurde konsekvenser Å ikke ta hensyn til gruppestørrelser kan få litt absurde konsekvenser.

Skriver i ABC nyheter i dag om misvisende bruk statistikk i innvandringsdebatten. www.abcnyheter.no/stemmer/misv...

Den lavere andelen henger blant annet sammen med at innvandrere er yngre i snitt, og kort botid kan hindre kvalifisering for uføretrygd.

Derfor er det rimelig å forvente en viss økning i uføreandelen blant innvandrere over tid (likere resten) hvis alder og botid øker i snitt.

Dataene viser altså litt sterkere vekst blant innvandre enn resten: 0,4 prosentpoeng forskjell — langt mindre dramatisk enn Nettavisens fremstilling.

I tillegg er andel uføre blant innvandrere fortsatt lavere enn i resten av befolkningen.

En fair sammenligning får man ved å se på prosentandeler.

Fra 2015 til 2024 har andelen uføre innvandrere gått fra 4,5% —> 6,2% (+1,7 prosentpoeng).

Resten av befolkningen: 10,7% —> 12% (+1,3 prosentpoeng).

I en annen artikkel om samme tema gjør de samme utelatelse, noe som får litt absurde konsekvenser.

Lurer jammen på hvorfor syriske innvandrere på uføretrygd har vokst sånn siden 2016…

…kan det ha noe å gjøre med at størrelsen på den aktuelle gruppen har gått fra 9 700 til 42 000?

Når de beskriver endring over tid oppgir de en «82%» økning, basert på at det absolutte tallet har gått fra ~30 000 til ~54 000 mottakere.

De ser ikke dette i forhold til hvordan det totale antallet innvandrere har økt i samme periode. Gjør man det, får man et ganske annet bilde (se grafen).

Nettavisen påstod forleden at det har vært en «eksplosjon av uføre innvandrere» det siste tiåret.

Men de unnlot å vise den faktiske andelen uføre over tid (se graf).

I stedet brukte de absolutte tall *uten å ta hensyn til gruppestørrelser*, noe som overdriver tidstrendene 👉🧵

Why a 50% confidence interval? Much lower than the tradtitonal 95%.

On Data and Democracy 2025 Year-in-Review Visualized Tracing the money, the ideological purges, the strategic debates, and the court battles: A visual deep-dive into the data of 2025 and charting an empirical roadmap for a more resilient democracy.

What the data revealed about American democracy in 2025. And a path forward for 2026.

Det er SSB sin klassifisering. Jeg antar ABV går under «andre organisasjoner». Atle Berge til FOR var via et AS så det er nok «kommersielle foretak».

3) Som tidligere fikk venstresiden det meste av bidragene sine fra fagbevegelsen og høyresiden fikk mest fra kommersielle foretak.

2) Høyresiden fikk langt mer enn tidligere—mye drevet av en formidabel økning i pengegaver til FrP. Per nå sier dataene at høyresiden fikk mest, men dette kan endre seg når de komplette dataene blir offentliggjort.

1) Årets stortingsvalg setter ny rekord for den totale mengden pengegaver til partiene. Dataene viser 282 millioner i totale bidrag for 2024-25, men dataene er enda ikke komplette. Basert på historiske data predikerer jeg at totalen kan være rundt 340 millioner (!)

📃 Ny artikkel om den økende betydningen av pengegaver i norsk politikk 🗳️💰

Del av Valganalyse 2025:
www.kristiania.no/forskning/fo...

Her er hovedfunnene 🧵:

📣 New chapter 🌟
👥 Mari S. Helliesen, Ruben Mathisen @rubenmathisen.bsky.social & Yvette Peters
📘 The Fairest of Them All? Political Representation and Equality in Norway
📚 The Oxford Handbook of Norwegian Politics, eds Kolltveit, Allern, Braut-Hegghammer & Rasch
🔗 global.oup.com/academic/pro...

Kvantitativ forskning gjort enkelt Kvantitativ forskning gjort enkelt er laget for å gjøre kvantitativ metode tilgjengelig, relevant og gøy for alle—uten krav til forkunnskaper i

Enten du tar ditt første metodekurs eller skal skrive bachelor- eller masteroppgave, gir denne boka deg verktøyene du trenger og tryggheten til å bruke dem.

Kommer 2026 på Fagbokforlaget🎆

📊 FORMIDLE. Til slutt viser boka hvordan du lager flotte figurer og tabeller, og skriver en vitenskapelig tekst om funnene dine.

👨‍💻 GJENNOMFØRE. Deretter får du oppskrifter på hvordan du håndterer data, velger riktig analyse til problemstillingen og bruker R til å rydde, kombinere og analysere dataene.

Boken er 3-delt:

🧠 FORSTÅ. Først lærer du det essensielle du trenger av statistikk for å løse de fleste situasjoner du vil møte på: sentraltendens, spredning, korrelasjon, årsak og virkning, usikkerhet og feilmarginer, og statistikkens sveitserkniv – regresjon.

Jeg skriver metodebok 📖 📈:

Laget for å gjøre kvantitativ metode tilgjengelig, relevant og gøy for alle—uten krav til forkunnskaper i statistikk eller programmering. Boka bruker R👨‍💻, og gir deg alt du trenger å vite om statistikk, databehandling og formidling for å begynne å forske på samfunnet.
👉🧵

Enten du tar ditt første metodekurs eller skal skrive bachelor- eller masteroppgave, gir denne boka deg verktøyene du trenger og tryggheten til å bruke dem.

Kommer 2026!🎆

📊 FORMIDLE. Til slutt viser boka hvordan du lager flotte figurer og tabeller, og skriver en vitenskapelig tekst om funnene dine.

👨‍💻 GJENNOMFØRE. Deretter får du oppskrifter på hvordan du håndterer data, velger riktig analyse til problemstillingen og bruker R til å rydde, kombinere og analysere dataene.

Boken er 3-delt:

🧠 FORSTÅ. Først lærer du det essensielle du trenger av statistikk for å løse de fleste situasjoner du vil møte på: sentraltendens, spredning, korrelasjon, årsak og virkning, usikkerhet og feilmarginer, og statistikkens sveitserkniv – regresjon.

3) Men er det slik at fremgang i skolevalget = fremgang i det ekte valget? For de fleste partier, ja. Men her er det noen viktige unntak, nemlig: AP, V og R. De kan gjøre gode eller dårlige skolevalg uten at det har noe særlig å si for det ekte valget.

2) Men så blir det mer interessant: Ungdommen følger nemlig også generelle politiske svingninger. Og faktisk har det vært slik i 20 år at blokken som vinner skolevalget også vinner det påfølgende stortings/-kommunevalget.

1) Ungdommen liker ytterliggående partier, så SV og FRP gjør det vanligvis bra. Det betyr at man kan forvente seg noen prosentpoeng reduksjon for disse partiene fra skolevalg-resultat til resultat i stortingsvalg. AP, H og KRF derimot, gjør det vanligvis bedre i det "ekte" valget enn i skolevalget.

Kan skolevalget avsløre vinneren av stortingsvalget? De siste 20 årene har blokken som vinner skolevalget alltid vunnet det "ekte" valget.

Resultatene fra skolevalget kommer på tirsdag (2. september). Hva kan de fortelle om hvem som vinner stortingsvalget?

Jeg har analysert dataene: rubenmathisen.substack.com/p/kan-skolev...

Her er 3 ting jeg fant 🧵

Syvdoblet valgkampstøtte til Frp. Fått over 100 millioner kroner sammen med Høyre. Pengegaloppen i norsk politikk fortsetter. Fremskrittspartiet har så langt mottatt syv ganger så mye i bidrag som foran forrige stortingsvalg.

Intervju i Aftenposten om partienes pengegaver:

Pengekappløpet 2025 Oppdaterte tall for pengegaver i norsk politikk

🚨Oppdaterte tall: Hvem får mest i pengegaver foran årets valg?

+ data for valgnerder og journalister👨‍💻