Bilete av ordbokartikkel der det står uteklede Substantiv inkjekjønn (n.) Kløyvd infinitiv

Vi i ordbokene.no gjer vårt beste for å skape innovasjon i det norske språket.

Verdas beste ordbok!

Muminmuggar med vintriga motiv

Muminmuggar med somriga motiv

Sommartid. Då ställer man FRAM sommarkopparna.

Tusen takk, folkens.
Då har eg bede om at det blir avpublisert.

Teksten var heilt tydeleg på at det var eg som sa alt, så sånn sett var det ikkje plagiat. Men der var heller inga eigne meininger eller kommentarer (men læringspunkt!)
Og eg visste ikkje om opptak eller publisering før etterpå.

Nei. Informasjonen om dette kom i etterkant.

Eg har prøvd å finne kav som skil dette frå livewitring/blogging, og klarer ikkje heilt setje fingen på det; det er lenger (samanhengande, sitert tekst), inga kommentarar eller eigne refleksjonar. Men med læringspunkt 😬
Men eg ser ikkje bort frå at det blir meir av dette framover.

Det springande punktet her er kanskje korvidt det er ein sjøvstendig tekst, for det er berre mine ting i teksten, ikkje noko refleksjon eller eigne meiningar.

men dei opplyste meg ikkje om dette før etterpå. Korkje opptak eller mogleg publisering.

DE har ikkje plagiert meg som så, då det er tydeleg at det er eg som seier dette. men dei går heller ikkje videre, dei berre går gjennom alt eg sa, utan vidare kommentarar.

Hen står som forfattaren av artikkelen, og det står at eg heldt eit føredrag, og så går artikkelen gjennom heile føredraget. Det er heilt klart at det er eg som seier, tenker og meiner alt.
Sånn sett greit(ish), men eg blei ikkje spurt, og vil hen tene pengar på dette?

Hivemind, eg treng innspill.

Eg heldt eit føredrag på ei konferanse nyleg. Ein i salen tok opp føredraget mitt og har, ved hjelp av KI laga det om til ein artikkel publisert på nettsida si, utan eg visste det, men hen sende meg ei lenke ved publisering.

Innanfor? Eg er litt skeptisk.

Nöfn Íslendinga Í Nöfnum Íslendinga er fjallað um sex þúsund íslensk mannanöfn – nöfn sem Íslendingar hafa borið í aldanna rás og allt til nútímans. Bókin er er jöfnum höndum fræðirit og uppflettirit sem kom áður út ...

As a writer, one of the most useful books I own is Nöfn Íslendinga (The Names of Icelanders). It lists, in alphabetical order, all the names that Icelanders have ever born*. It's so useful when naming characters and it's now online!

*A precedent does not mean that the name would be allowed now.

Då eg begynte som student hadde dei middag. Og kaffi som stod klar til oss med 0815-førelesing (legg 5 kr i korga). Sidan har det berre gått nedover.
Skulle tro at eit så stort fakultet skulle ha ei betre kantine :/

Meir ordbokshistorie!
Min favoritt er sjølvsagt denne som er referert i Klassekampen 18.2.86, nemleg at det manglar eit ord! Ordbøkene går fra rett frå fistel/fitle til fitting. Krise!

Dette er retta opp i 2. utgåvene (ja, eg har sjekka. Viktig informasjon.).

Dagens ordbok er den nye norsk-ukrainske ordboka til Lexin som blei lansert i dag 🥳

lexin.oslomet.no#/findwords/m...

Artikkel fra Dagbladet med overskrifta Norges dyreste ordbok

Dagbladet måtte (sjølvsagt) vere meir tabloid, så dei snakka om kor dyr ordboka hadde vært å utvikle. 7 millionar! (ca 21 mill 2025 kr iflg SSB).
Vi får og vite at ordbøkene no inneheld siste nytt i moteord som japp, påvirkningsagent og AID - som kanskje må vere AIDS?

Avisutklipp med overskrifta I februar kjem dei gigantiske ordbøkene: I februar kjem dei gigantiske ordbøkene Dei lenge etterlengta eittbands ordbøkene for bokmål og nynorsk (Bokmålsordboka og Nynorskordboka) er no i trykken. Universitetsforlaget og Det Norske Samlaget, som står for utgjevinga, har fastsett 17. februar som lanseringsdato for ordbøkene. Forlaga reknar no me? at Bokmålsordboka kjem til å knste 295 kroner og Nynorskordbo-: ka 325 kroner. Den sistnemnde r 25 prosent større enn Bokmålsordboka, mellom anna grunna mange målføreord (dialektord). Bokmålsordboka inneheld om lag 65.000 ordartiklar og vert på 694 sider. Nynorskordboka har rundt 89.000 ordartiklar og får eit sidetal på 870. Til samanlikning kan det nemnast at dei største skuleordlistene har om lag 30.000 ord. Dei nye bøkene er både difinisjonsog rettskrivingsordbøker, melder Språk Nytt.

17. februar 1984 kom (endeleg) "dei lenge etterlengta eittbands ordbøkene" Bokmålordboka og Nynorskordboka.

Dette skal vi sjølvsagt markere, og eg har gjort eit lite dykk i avisarkivet for å sjå kva dei skreiv om for førti år sida. Firda har æra av å vere den første som omtala lanseringa 30.1.86

Takk! Skal fikse!

Det har eg lurt på lenge. Så eg spurte legen min, og han sa: "Er ikkje du litt for gammal til å lure på dette?"
Nei for søren!
Ti år etter lurer eg framleis.

Utvilsamt! Skrelte dei sine eigne poteter?

Nok ein travel dag her på lekiskografikontoret, så eg starta dagen med å lese ein lang tråd på Kvinneguiden om kva folk kalla fatet ein legg potetskrell, bein og anna på under middagen.

Viktig research, og til no har eg 9 nye ord.

Kva kallar dokker det?

10, 11 og 13. Då er programmet klart!

Ordbøkene på Lærernes dag! Fredag 30. januar er det Lærernes dag ved Universitetet i Bergen, og ordbokmiljøet inviterer til foredrag og en praktisk økt i Babelstuen på Universitetsbiblioteket. Kl. 1000 forteller Klara Sjo om de mange ulike typene ordbøker som finnes, både store og små, generelle og spesialiserte. Her får du svar på det du alltid har lurt på om ordbøker: Hvor mange ord finnes det? Hvordan kommer et ord inn i ordboken? Hva betyr det at et ord ikke står i ordboken? Du får også tips om hvordan du best kan finne frem i ordbøker. Kl. 1100 arrangerer Margunn Rauset og Kjersti Sørum Mjelde en praktisk økt der du får utforske og gjøre søk i store tekstsamlinger (korpus) som viser reell, moderne språkbruk. Målet med økten er å inspirere til å lage utforskende undervisningsopplegg basert på disse korpusene. Ta gjerne med egen datamaskin. Arrangementene er tenkt som en helhet, men du kan delta på bare det ene eller det andre. Babelstuen finner du til venstre, inne på Universitetsbiblioteket.

Kjapp sjølvpromo.
Vi i ordbokmiljøet skal ha to innlegg i Lærernes dag i morgon. Kl 10 (eg snakkar om ordbøker) og kl 11 på UB (Margunn og Kjersti om korpussøk)

Velkommen i gjengen!

Forstår Stortinget hvor vanskelig det er å lære norsk? Med bare ett års gratis norskkurs for ukrainere, tar vi en høy risiko for at de både mister motivasjonen og kompetansen til å bli godt integrert.

Mistenker at dei fleste som stiller eplekjekke krav om språkkrav for innvandrarar, ikkje har prøvd å lære seg eit nytt framandspråk etter at dei gjekk ut av videregåande (i den grad dei prøvde der), og med god grunn. Å lære eit nytt språk i vaksen alder er skikkeleg vanskeleg.

Tariff er eit av fleire arabiske ord som var i bruk i handelsspråket i Middelhavet 1300-1600, og som blei tatt inn i italiensk og mellomalderlatin, og sidan i andre europeiske språk.

Andre døme er havari, admiral, albatross og tara (for tara, sjå her: fb.watch/EMLEtv8JP2/ )

Tariff er favorittordet til Trumpen. Eg har lurt på om han hadde vore like begeistra om han visste det var arabisk.

Opphavet er det arabiske ta’rif "informasjon, kunngjering" underforstått "av det som skal betalast", ei avleiing av 'arafa "gjere kjent"

I italiensk blei det tariffa "pris, toll"

Det er i bruk framleis!
Har vurdert å bruke det når eg har vore på langtekkelige innlegg på konferansar.

Altså, om ikkje anna så har Trumpen gitt ansikt til oss som snakkar utan alltis å tenke så hardt på kva vi seier.
Berre så synd at det var hans ansikt.

*tsjætt