"Jean Rollin forener romantikk og brutalitet i en gotisk tragedie om begjær, vennskap og forråtnelse. Og han gjør det på sin måte." #Speilet #Nattfilm #Filmskya
speilet.net/2026/04/20/t...
Jeg glemte helt å poste gårsdagens festivalfilm. Det helt fantastisk fotograferte, perfekt arkitektoniske og eksepsjonelt fengslende Peter Greenaway-underverket The Belly of an Architect. #Speilet
Malpertuis er en barokk feberdrøm av galskap fra belgiske Harry Kümel (Daughters of Darkness). Denne er mer Alice i Eventyrland/Terry Gilliam-aktig, og mindre min kopp te. Men ekstremt fascinerende, og med selveste Orson Welles i sentral rolle. Usedvanlig lekker BD-utgivelse. #Speilet #RadianceFilms
Middels god Altman i Kansas City. Spent og foruroligende 70-tallsnoir på fransk i Serie Noire. Borowczyks stilfulle, mykerotiske blikk i The Margin. Solblek psykologisk thriller med lette Antonioni-vibber i Road to Salina. Flott uke for film, igjen. #LetterboxdFriday #LastFourWatched #Filmskya
Festivalrapport for uke 2. #Speilet
speilet.net/2026/04/17/c...
Ny kveld med Cannes i Speilet. På menyen: mørk, rå 70‑talls‑noir med tung stemning. Basert på roman av Jim Thompson, filmatisert på fransk av Alain Corneau. Tittelen er Série noire, og den er meget sterk. #Speilet
I kveld ga festivalen meg mulighet til å tette et Robert Altman-hull med Kansas City. Den musikalske rytmen er god, men tempoet i fortellingen svikter. Leigh får det til å gløde, men filmen henger ikke alltid med. Stemningsfull, men ujevnt engasjerende. #Speilet
"Mot slutten av karrieren og livet regisserte Luchino Visconti et lavmælt og nesten kammeraktig drama. Conversation Piece er mindre omtalt enn hans mest berømte filmer, men rommer noe av hans mest personlige filmskaping." #Speilet #Underradaren #Filmskya
speilet.net/2026/04/13/c...
Neste film ble The Fireman's Ball av Milos Forman. En kort film med lange sekvenser om mye og ingenting. Med en
skjønnhetskonkurranse iscenesatt så morsomt, sjarmerende og smertefullt at det perfekt oppsummerer alle filmens rariteter og levde ansikter på samme tid. #Speilet
The Go-Between av Joseph Losey viste seg i kveld som en fantastisk film (nydelig utgivelse også). Losey, Pinter og Legrand får alt til å sitte sterkt. Om klasse, begjær og uskyldstap. Uten å overforklare eller understreke noe som helst. Vinner av Gullpalmen 1971. Holder det til Gullspeilet? #Speilet
Da har jeg skrevet første festivalrapport som tar for seg festivalens fire første visninger. #Speilet
speilet.net/2026/04/11/c...
Wake in Fright... denne føles som å bli fanget i et psykologisk drivhus - en sakte dehydrering av sivilisasjonens ytre lag. Brutal, klaustrofobisk og dokumentarisk i et portrett av primitiv maskulinitet og eksistensiell tomhet. Ubehagelig smak, forbanna god film. Festivalen leverer! #Speilet
Rett fra kontoret til kinosalen denne ettermiddagen. Førpremiere på The Drama - og den levde definitivt opp til tittelen, men kanskje ikke helt til (de høye) forventingene. #filmskya
Min personlige, digitale filmfestival ruller videre med The Railroad Man (1956) av Pietro Germi. Italiensk, sen neorealisme-aktig sak med klare hint av De Sica, men samtidig sterkere drevet av psykologiske krefter. God bruk av barneperspektiv. Litt tung i midtpartiet, men ellers mye flott! #Speilet
"The Snake Girl and the Silver-Haired Witch er et forfriskende sterkt og særpreget eventyr som imponerer med finstemt fortellerkunst og drømmeaktig, visuell dybde." #Speilet #Nattfilm #Filmskya
speilet.net/2026/04/06/t...
Kveldens visning ble midtre del av Andrzej Wajdas krigstrilogi, det vil si Kanał. Klaustrofobisk, skremmende og sterkt om helter i kloakken mot slutten av Warszawaoppstanden. Filmen vant juryprisen i Cannes i 1957, delt med Ingmar Bergmans The Seventh Seal. Det er til å forstå. Eksepsjonelt løst.
Tredje visning: The Nun (La Religieuse) av Jacques Rivette. I praksis en slags fengselsfilm med Anna Karina fanget i klostrets lukkede systemer, statisk fotografert i asketisk visuell stil. I sin tid et provokativt kirkelig angrep, i dag særlig fengslende for Anna Karinas lavmælte intensitet.
Jeg har skrevet noen ord om Brian De Palmas spenningsroman Are Snakes Necessary?
speilet.net/2026/04/05/a...
Festivalens andre film ble den tre timer lange musikalske, eksperimenterende satiren O Lucky Man! av Lindsay Anderson. Med Malcolm McDowell i sentrum for en episodisk og ellevill 70-tallsfilm som krysser Monty Python med Jean-Luc Godard i en idérik, men også litt frustrerende forestilling. #Speilet
Det er en personlig greie jeg startet med i mai 2024 så dette blir vel bare tredje året. Tror ikke det er noe etablert konsept. Uansett fint påskudd for å utforske den norske filmarven. Den er bedre og rikere enn de fleste tror.
Flott initiativ! Jeg planlegger uansett å se mye norsk film i mai i år også. I fjor ble det 23 stk. Har blitt en fin tradisjon, og heldigvis har jeg fortsatt mye usett som jeg ivrer etter å se (i tillegg vil jeg i år kjøre noen Joachim Trier-gjensyn).
Ja, det er planen!
Takk for det, og den alternative Cannes-festivalen deres fra 2020 er selvsagt en sterk inspirasjon til dette 😃
Festivalens åpningsfilm: La Reine Margot (1994) med Isabelle Adjani. Hun er også filmens udiskutable kraftsentrum, plassert i et påkostet, fransk kostymedrama med en barokk/musikal-aktig kvalitet. Det er både litt edgy (mørkt) og trygt på samme tid, og ikke ekstremt filmisk spennende. #Speilet
Felles for siste fire denne gang er at alle er nye filmer: The Testament of Ann Lee, Resurrection, Renoir og Father Mother Sister Brother. Enorm spennvidde i filmatisk form, fra det episke til det episodiske. Alle gode på hver sin måte. Alle er FILM ❤️ #LetterboxdFriday #LastFourWatched #Filmskya
Ny måned og oppdaterte Letterboxd-profilen med fire favoritter som har vunnet Palme d'Or. #Filmskya
I april arrangerer jeg min personlige "filmfestival" bestående av 16 filmer som tidligere her deltatt i hovedkonkurransen i Cannes. Det er for meg usette filmer som finnes i egen fysisk format-samling. I morgen rives plasten av den første. Mer her: #Speilet #Filmskya
speilet.net/2026/03/31/c...
"Filmens blendende foto er altså dens varige styrke, hvor dens naturlige lys og pastorale landskap i retrospekt kan ses som nesten frempek mot senere arbeider fra Terrence Malick, ikke minst Days of Heaven." #Speilet #Toppverk #Filmskya
speilet.net/2026/03/30/e...
"Agnès Vardas debutfilm fra 1955 er et sjeldent tilfelle av en kunstnerisk visjon som fødes ferdigformet. La Pointe Courte er både en poetisk kjærlighetsskildring og et tidlig signal om den franske nybølgens frigjørende grep." #Speilet #Underradaren #Filmskya
speilet.net/2026/03/28/l...
