Den britiske regjeringen vil ha en ny avtale med EU som minner om EØS. Brexit har kostet for mye, skriver Kjetil Wiedswang:
Posts by Tankesmien Civita
Kristendommen har tradisjonelt vært bærer av sterke etiske idealer knyttet til nestekjærlighet, menneskeverd og omsorg for de svakeste. Når troen i stedet brukes som et frikort for å forsvare undertrykkelse, vold eller diskriminering, beveger man seg da ikke bort fra troen?
- I en tid med tiltagende maktkonsentrasjon, spesielt i skjæringspunktet mellom teknologi, informasjon, politikk og kapital, trenger vi noe mer enn sporadiske mottiltak på ad hoc-basis, skriver Lars Peder Nordbakken:
- Det er opp til de sivile og politiske motkreftene å forhindre at autoritære krefter vinner fram og slår kloa i institusjonene, skriver Bård Larsen i Dagsavisen:
- Hadde alle gjort som Pedro Sánchez, ville Europa og Ukraina ligget tynt an, skriver Skjalg Stokke Hougen:
I 2026 er det ti år siden folkeavstemningen som førte til at Storbritannia forlot EU i 2020. Det ser imidlertid nå ut til at tyngdepunktet blant britiske velgere er forskjøvet i retning av at Brexit var uheldig. Dette kan få betydning for den kommende EU-debatt i Norge, skriver Per Christiansen:
Det er ikke i seg selv et poeng at regjeringen har «kontroll» på Stortinget.
Men det er poeng at vi får en politikk som henger sammen og er forutsigbar.
Den borgerlige opposisjonen har et ansvar for å bidra til det.
Men det er regjeringen og dens parlamentariske grunnlag som har hovedansvaret.
- Ungarn er ikke lenger et fullverdig demokrati. Politikken har vært en katastrofe for Europa og en tragedie for det ungarske folk, skriver Eirik Løkke:
- Europas ledere håper at Viktor Orbán taper valget i Ungarn på søndag. De største endringene i EU kan komme hvis han likevel vinner, skriver Kjetil Wiedswang:
Ukraina har overlevd en tøff vinter og har vært på offensiven i første del av 2026. I samtale med Eirik Løkke forteller avtroppende leder i Fritt Ukraina og ny leder for utenrikskomiteen på Stortinget, Peter Christian Frølich, hvorfor han er mer optimist på vegne av Ukraina enn på lenge:
Lars Fr. H. Svendsen kombinerer i dette essayet tre ulike tenkere - sosiologen Aladin El-Mafaalani, filosofen Ernst Cassirer og idéhistorikeren Anton Jäger - for å forsøke å få et slags grep om tillitskrisen i demokratiet:
- Vrakingen av Asle Toje som taler på 17. mai er et sykdomstegn for det norske ordskiftet, skriver Skjalg Stokke Hougen:
Europas mest ytterliggående krefter samles i Budapest for å erklære liberalismens død og autoritære ledere som løsningen. Historien har hørt lignende toner før – og sjelden med gode utfall. Bård Larsen skriver i Minerva:
- For første gang så det ut til at Norge ville bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen. EU ville konfiskere rundt tre milliarder norske kraftkroner i året. Men svensker og franskmenn kom til unnsetning, skriver Kjetil Wiedswang:
- Med Trump i Det hvite hus trenger vi en motkraft fra USAs tidligere medspillere som kan ta vare på den liberale verdensorden. Her kan og bør de nordiske landene spille en sentral rolle, skriver Jan Erik Grindheim:
Kan «sløsedebatten» bli bedre – til glede for både politikere, offentlig ansatte, fagøkonomer og forvaltningen? Kristin Clemet i Altinget:
Partiet Fidesz har hatt makten i Ungarn siden 2010, men denne dominansen kan brytes ved parlamentsvalget i april. Og hvis ikke, hva da?
Sosialdemokratene i Danmark ønsker å innføre formuesskatt. Det er en dårlig idé.
Mathilde Fasting skriver i Dagens Næringsliv:
- Donald Trump tar en enorm politisk risiko gjennom sine handlinger i Midtøsten, skriver Eirik Løkke i Stavanger Aftenblad:
- Ingen ideologi er immun. I alle politiske tradisjoner finnes en kime til radikalisering, skriver Bård Larsen i Dagsavisen:
- Russlands digitale sensur har lenge vært rettet mot opposisjonelle og uavhengige stemmer. Nå rammer innskrenkningene også ytringsrommet til regimets egne støttespillere.
Les artikkelen skrevet av Helal Said, studentpraktikant i Civita:
- De blå krangler. Statsministeren vet ikke riktig hvor rød hun er. Russere og amerikanere kan blande seg inn.
Kjetil Wiedswang skriver om den danske valgkampen:
- Skillet mellom sport og politikk er mer uklart en noensinne. Mens autoritære krefter bruker utøvere og deres bragder som brikker i sitt maktspill, er motstanden mager, skriver Bård Larsen:
- Det beste ville være, for Ungarn og befolkningen som helhet, om Fidesz-regjeringen tapte valget og godtok tapet. Det ville være best også for EU.
Les Per Christiansens brev fra EU:
- De som tror at alternativet til det amerikanske imperiet er en ubesudlet form for nasjonal selvstendighet, vil få seg en kalddusj, skriver Torkel Brekke:
- God anger, som peker mot den man ønsker å bli, er en forutsetning for å være et moralsk velfungerende menneske, skriver Lars Fr. H. Svendsen:
Den største trusselen mot bistandens legitimitet er ikke kritikken fra ytre høyre. Det er mangelen på en oppdatert og ærlig begrunnelse.
Les Torben Bjørke-Henriksen i Aftenposten: