Jeg utfordrer disse til å mene noe om selgerne.
@rebekkalossius.bsky.social
@ottostormyr.bsky.social
@tryggere-oslo.bsky.social
@arildknutsen.bsky.social
@hfmarthinussen.bsky.social
@dagfinnhessenp.bsky.social
@humanruspolitikk.bsky.social
@johnmelhus.bsky.social
@emilbelgau.bsky.social
Å være for rusreform, men samtidig utelate selgere fra reformen, er ikke bare ufullstendig, det undergraver hele ideen om reform.
En helhetlig rusreform handler ikke bare om å hjelpe brukere, men også om å forstå og adressere de sosiale å økonomiske mekanismene som skaper markedet for narkotika.
Vil vi ha en ruspolitikk som faktisk virker, må vi tørre å snakke om selgerne også.
Å ignorere dem skaper blindsoner, skjuler risiko og gjør hele systemet ufullstendig.
Vi kan ikke løse problemet hvis vi bare ser halve bildet.
Selgerne blir i dag sett på som en homogen, moralsk korrupt gruppe som bare fortjener straff.
Det er nøyaktig den samme feilen vi gjorde mot rusbrukere, vi skapte et bilde som gjorde det enkelt å straffe, overse og avhumanisere mennesker som faktisk har sine egne historier og utfordringer.
Mens aktivister og politi kjemper sine ideologiske kamper, finnes det en gruppe som alle forsøker å skyve ut av syne for å styrke sine egne argumenter.
Selgerne er den eneste gruppen som både aktivister og politi ser ut til å være enige om å overse.
Det er på tide å normalisere narkotika.
Salg foregår allerede åpenlyst på sosiale medier, og i stedet for å møte dette med straff, bør fokuset være på å gi selgere hjelp og støtte.
Graden av bruk eller omfanget av salg skal være avgjørende for om man får hjelp eller blir straffet, alle fortjener støtte, ikke fordømmelse.
Alle som selger narkotika gjør det for å overleve, enten i liten eller stor skala.
En ekte reform må inkludere selgerne, ikke som syndebukker, men som en gruppe med rettigheter og behov.
Uten dette vil enhver reform forbli urettferdig, ineffektiv og moralsk selvmotsigende.
Hvorfor bryr ingen seg egentlig om selgerne?
De blir rutinemessig redusert til kriminelle eller problemer som skal straffes, i stedet for å bli sett som mennesker med egne behov og utfordringer.
Skal vi ta problemet på alvor, må vi se alle menneskene bak statistikken, også dem som står på feil side av loven.
Å møte dette utelukkende med straff har vist seg å ha liten effekt. Straff endrer sjelden årsaken til at noen selger, men kan gjøre det vanskeligere å komme ut av miljøet.
Streng straff virker kanskje handlingskraftig i øyeblikket. Men hjelp virker på lang sikt.
De er ikke nødvendigvis kyniske bakmenn.
Ofte er de unge eller sårbare mennesker som prøver å overleve i et system som ikke har plass til dem.
Det er lett å tenke at selgere bare er kriminelle, men virkeligheten er langt mer sammensatt.
Mange av dem havner i salg fordi de selv sliter med egen rus, med økonomi, med psykisk helse eller med et fravær av trygge voksne og muligheter.
Selgere trenger også hjelp, ikke bare straff!
Brukerne får enten sympati eller moraliserende pekefingre.
Men midt i debatten glemmer vi en gruppe som lever like utsatt: selgerne.
www.adressa.no/nyheter/inne...