Reagerer: Jeg er lei av avhumaniseringen av oss iranere, at vi blir brukt som verktøy for kritikk mot USA og Israel. Av nordmenn, skriver Mina Bai.
FOTO: ODIN DRØNEN
IRAN
Jeg stenger gnålet fra venstresiden ute
Nå som hjelpen endelig kommer, må vi takle det enorme USA-hatet til nordmenn. Som om konteksten ikke betyr noe. Som om vi ikke betyr noe, skriver Mina Bai.
Jeg kan ikke sove om nettene. Jeg kan ikke fungere på dagene. Mitt land, min by, mine familier og venner blir bombet. Av USA og Israel. Men bombene er ikke rettet mot sivile, selv om sivile vil dø. Bombene er rettet mot militære og paramilitære mål. Min by, Teheran, hovedstaden i Iran, er en svært tett by. Jeg feller ingen tårer for regimets militære som blir drept. Jeg var glad da Khamenei ble drept. Jeg danset, i likhet med mange andre iranere både i og utenfor Iran. Slakteren i Teheran er endelig borte.
Jeg har det vondt, men er også opprørt. Det som opprører meg, er norske reaksjoner. Jeg er lei av avhumaniseringen av oss iranere, at vi blir brukt som verktøy for kritikk mot USA og Israel. Av nordmenn. Av eksperter, av mediefolk og kommentatorer som snakker om «folkeretten» til regimet, men ikke om iranernes rettigheter. Vi har rett til å være mennesker, rett til liv, rett til verdighet.
Ayatollaene har skylden
Etter dagens svalgangbilde (aka: #fredagsselfie) har jeg for det meste tilbrakt dagen med å lese Morgenbladet. Noe jeg bare kan anbefale på det sterkeste.
"Et nytt Midtøsten, slik Israel ser det", var fem helsider som inngikk i dette.
1/